Naturen

Island er et meget ungt land i geologisk forstand, det dukket først opp av havet for omtrent 20 millioner år siden og er fortsatt i utvikling. Det er formet av vulkanske erupsjoner I Atlanterhavsryggen, som til slutt nådde opp til overflaten og formet en øy. Island er resultat av vulkansk aktivitet, noe som kjennetegnes av maleriske lavabredder, krater, vulkaner, bordfjell, pimpstein og vulkansk aske.

Dyrelivet

Dyrelivet gjenspeiler landets unge alder. Der finner man forholdsvis få typer insekter og meget få pattedyr. Da landnåmsmennene slo seg ned på Island på 800-tallet var polarreven det eneste pattedyret, men menneskene har importert noen få i tillegg. Island er fortsatt et nytt land for fuglene, og nye arter slår seg regelmessig ned. Her er ingen krypdyr og ingen farlige dyr i det hele tatt!

Interaksjon mellom vulkansk aktivitet og is eller vann

Landet ligger langt mot nord og derfor finnes det interaksjon mellom vulkansk aktivitet og is eller vann. De varme kildene under isbreen i Kverkfjöll-området har formet kjempestore ishuler. En vulkansk erupsjon kan også finne sted under en isbre som da simpelthen smelter bort, ofte i meget stor hastighet.

Vegetasjonen

Vegetasjonen er også et resultat av landets beliggenhet, som forbløffer gjesten. Sommeren er kort og vekster som blomstrer på forskjellige tidspunkter lenger mot sør, blomstrer alle sammen samtidig på Island. De blir ofte mindre enn deres slektninger i varmere strøk, det finnes mange men små varianter av orkideer og søter på Island. Energien og varmen I den islandske jorden skaper forhold som er enestående på disse breddegrader og gir mye mer variert vegetasjon enn mann kunne forvente.

Jordskorpen

Jordskorpen under Island er mye tynnere enn under kontinentet eller Amerika. Derfor er overflaten mye nærmere varmen fra magmaen under jordskorpen. Vannet blir varmet opp langt nede og så kommer det opp til overflaten som varme kilder. Jordvarmen benyttes mange steder til å oppvarme hus og til svømmebassenger, men de kokende og boblende varme springene er naturligvis også et enestående syn. Dette gjelder ikke minst i Geysir-området hvor den varme springen Strokkur spruter kokende vann høyt opp omtrent hvert 15. minutt.

Legger vekt på miljøet

Isbreer, erosjon og bevegelsene av de tektoniske platene I jordskorpen har alle bidratt til utformingen av det islandske landskapet. Disse kreftene har utformet store floder med utallige fossefall i alle størrelser. De er så mange at ikke alle har fått et eget navn. Elvene er en ressurs som kan benyttes til grønn energi, og det benytter islendingene seg av. De legger vekt på miljøet og søker hele tiden nye og bedre løsninger. I mange land er bruk av hydrogen og andre nye energikilder fremtidsdrømmer og fri fantasi, men allerede delvis en realitet på Island.

Isbreer

10% av Island er dekket av isbreer, storslåtte og endeløse verdener av is. De forflytter seg og endres litt hvert eneste år, enten vokser de i kalde perioder eller så krymper de, slik vi nå opplever. Isbreer er i utgangspunktet hvit, men får ofte grå eller mørkere nyanser på grunn av aske fra vulkansk aktivitet. Det finnes bretunger som ser ut for å være svarte, og mange steder ser man svarte og hvite lag i bretungene fordi nye snølag legger seg om vinteren på eldre lag med svart aske eller sand. Bretungene kryper fremover og skyver morener av jord, sand og stein foran seg, men de kan også trekke seg tilbake slik at isbrelaguner dannes med isberg av alle størrelser. Man finner en del isbrelaguner på Island, men den største og mest praktfulle er Jökulsárlón i Sørøst-Island. Den er en del av den nye Vatnajökull nasjonalpark rundt Vatnajökull isbre, Europas største nasjonalpark.