Østlandet

Den aktive turisten finner mange gode turruter gjennom grønne daler og over høye fjell, både for dem som foretrekker korte turer og det ivrige friluftsmennesket som vil gå i mange dager eller uker.

Østlandet har en enestående natur, med sine lange fjorder, stupbratte fjell og en-kelte fjelltopper. Her finner vi noen av de eldste landskapene på Island, og breene har virkelig satt sine spor. De har blant annet avslørt det indre av magmareservoarene som før var opptil 3 km dype og hvor smeltet magma størknet. Den høye varmen førte til at zeolitter ble dannet i det nærmeste fjellet, som nå finnes mange steder ved kysten, f.eks. i Teigarhorn. Ved kysten ligger gressøyer, dit man kan seile.

Fjordene på Østlandet har mange naturlige havner, og I slutten av 1800-tallet ble det dannet mange tettsteder som stort sett har overlevd. Disse små fiskerbyene har sin egen spesielle sjarm, noe som viser seg godt når man feirer de lokale festivalene hvert år. Man har også etablert mange museer med fokus på livet i gamle dager, bl.a. krigsårene, franske fiskere, kunstnere og teknisk utvikling. Det finnes også museer knyttet til naturen, og da hovedsakelig til de viktigste naturfenomenene på Østlandet, stein og reinsdyr. Reinsdyrenes naturlige tilholdssted er høyfjellsområdet Fljótsdalsheidi.

Det er sjelden at man opplever så sterkt hvor lite mennesket er, som i nærheten av Vatnajökull, Europas største bre, hvor naturen er så mektig. Breer som ruver mot himmelen, store fjell og tydelige tegn på de krefter som bor i naturen og som minner om seg selv hele tiden.

Denne gigantiske utsikten er allikevel bare en del av bildet. Fjellene i Lónsöræfi, Borgarfjördur eystri og andre steder har en utrolig og enestående fargeprakt. Landet blir aldri så grønt eller breen så hvit, himmelen så blå og sanden så sort, som ved Vatnajökull.